Varmt og fint vårver likar dei ville blomane.
Kvitveis, kvitsymre eller geitsymre (Anemone nemorosa) er ei fleirårig urt i soleiefamilien. Dei kvite blomane hennar pregar skogbotnen kvar vår, i Noreg i april-mai. Kvitveis er giftig. Symrenamnet speglar attende på at planta har vore eit merke for når geitene kunne sleppast ut på beite. Når geitsymra blomstra var sumarsesongen i gang for geitene, og seinare, når kusymra blomstra, kunne kyrne starte sin sumarsesong ute på beite.
Planten vert 7-20 cm høg og dannar store bestandar. Han er spesielt tilpassa livet i lauvskogar. Dei kvite blomane spring ut før blada på trea, og blir slik dei første til å utnytta næringsstoff som er blitt frigjorte i løpet av vinteren. Når lauvet spring visnar kvitveisen, og jordstenglane tek vare på næringa til neste år.
Lerkespore er en lav, flerårig urt med en solid (ikke hul) knollaktig jordstengel og et ovalt, skjellaktig blad nederst på stengelen. Bladene er 1-3, oftest 2 ganger 3-koplede med smale, avrundede fliker.
Lerkespore blomstrer i april-mai med 2-8 kortstilkete, purpurfargede blomster (10-15 mm lange) i tette klaser. Blomstene har to lepper, hvorav den øvre har en lang og noe bøyd spore. Alle støttebladene er uten fliker, noe som er nokså uvanlig i Corydalis-slekten. Det er kun de tre artene C. intermedia, C. cava og C. gotlandica som har uflikete støtteblader.
Planten kan hybridisere med både fingerlerkespore (Corydalis pumila) og hagelerkespore (Corydalis pumila).
Lerkespore vokser i skog og kratt, rasmark og på beiter. I Norge finnes den på god løvjord spredt nord til Troms.