Vik i sogn 01.08.20

sykkeltur i Vik i Sogn, oppom Gunnarsete og Bøeggi (Bøadalen), viare opp til Skorge (Seljedalen) og frampå toppen av Kyrelvi med flott utsyn ned mot Vik.

– Vik frå Storesvingen, 1. August 2020 –
– Vik sett frå vegen mot Gunnarsete (heilt i starten på vegen), 1. August 2020 –
– Seljedalen og Bøadalen sett frå vegen til Gunnarsete, 1. August 2020 –
– Gunnarsete med Seljedalen og Bøadalen bak, 1. August 2020 –
– Biletparti på Bøeggi med Synshovden bak, 1. August 2020 –
– Sognefjorden sett frå Bøeggi, 1. August 2020 –
– Skorge stølar, 1. August 2020 –
– Vik sett frå toppen på Kyrelvi ved Skorge, 1. August 2020 –
– Vikøyri sett frå toppen på Kyrelvi ved Skorge, 1. August 2020 –
– Hove steinkyrkje, 1. August 2020 –

Hove kirke er sannsynligvis den eldste steinkirken i Sogn og Fjordane, og en av de eldste steinkirkene i landet. Kirken ble reist rundt 1170 av en ukjent byggherre, sannsynligvis en velstående mann med sete i Vik. En steinkirke gav høy status, samtidig som den også kunne tjene som festning om man skulle trenge det. Kirken ble bygd i kleberstein som ble hugget ut i Arnafjord og fraktet med båt og slede til byggeplassen. Teknikken som er brukt i byggingen er krevende, og setter store krav til håndverkerne. Det er påfallende at jo lenger utover i byggeprosessen man har kommet, jo dårligere blir kvaliteten på arbeid og materialer. Dette kan forklares på flere måter. Kanskje gikk byggherren tom for penger, eller kanskje var det en oppsynsmann som passet på byggingen i starten, men så måtte dra videre? Det er usikkert om tårnet opprinnelig var en del av kirken.

Man regner med at Hove kirke ble bygd som en privatkirke, ettersom det på tidspunktet da kirken ble bygd, allerede stod to kirker i Vik: Hopperstad stavkirke og Tenhold kirke som ble tatt av et ras på 1400-tallet. Opptegninger fra 1300-tallet viser at Hove kirke ikke hadde noen inntekter, noe som var svært uvanlig om kirken ikke var en privatkirke.

I 1686 var det en synfaring i kirken, der den i papirene står omtalt som «en pen liten kirke». Kirken ble da oppgitt til å være like stor som den er nå, men med svalganger på begge sider. I 1722 er det bare nevnt svalgang på sørsiden, og i denne gangen skal det også ha vært et lite skriftekammer. I 1670- og 1680-årene fikk kirken flere benker og en ny skriftestol. Den ble òg hvitkalket både innvendig og utvendig. Før dette var inventaret sannsynligvis rosemalt. På midten av 1680-tallet fikk man òg ny altertavle.

Kjelde: Wikipedia

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *