Kongeørn 23.07.20

Kongeørn i Fresvikjordalen.

– To Kongeørner (Aquila chrysaetos) krinsa over Fresvikjordalen, 23. Juli 2020 –

Kongeørn (Aquila chrysaetos) er en stor rovfuglart i haukefamilien (Accipitridae) som forekommer på den nordlige halvkule. På IUCNs rødlisteregnes arten som livskraftig, med den står oppført på CITES liste II. Arten hekker i Norge, der den har vært totalfredet siden 1968. Kongeørna er dessuten en toppkonsument i sitt økosystem.

Kongeørn er Norges nest største rovfugl, etter havørn (Haliaeetus albicilla). Den har en kroppslengde på 66–90 cm og et vingespenn på 180–234 cm. Som hos mange rovfugler er hunnen større enn hannen, cirka 10 prosent i størrelse og opp mot 50 prosent tyngre. Den veier cirka 2,84–4,55 kg, mens hunnen veier cirka 3,63–6,67 kg (unntaksvis opp mot 7,2 kg).Aquila chrysaetos

Den voksne kongeørna har mørkebrun fjærdrakt med gyllengul isse og nakke. Armdekkerne på overvingene er normalt blek gulbrune. Det karakteristiske kraftfulle kroknebbet er sort ytterst og gult ved basen. De undre ekstremitetene er fjærkledde nesten ned til den formidabelt kraftige foten, som er artens viktigste jaktredskap. Foten i seg selv har blekgul naken hud og kraftige sorte klør. De lengste (indre og bakre klo) kan bli i overkant av 5 cm lange. De ulike rasene varierer noe i både størrelse og utfarging, spesielt mørkhetsgraden og størrelsen av de blekere feltene.

Ungfuglene har mørkere sjokoladebrun fjærdrakt. Flygefjæra har en karakteristisk hvit base, og halefjæra er hovedsakelig hvite med et mørkt bånd ytterst. De hvite delene av fjærdrakten blir gradvis brune over en periode på 4–5 år, men full voksen fjærdrakt får fuglene først etter cirka 6–8år.

Det er vanlig at folk forveksler kongeørna med den mye mindre fjellvåken (Buteo lagopus), som har lysere vinger med en karakteristisk mørk flekk under vingeknoken. Fjellvåken er imidlertid en betydelig mindre rovfugl.

Kongeørna bruker et bredt utvalg av åpne habitater, vanligvis unna mennesker, som fjell, platåer, stepper og marskland. Den foretrekker områder med lavtvoksende eller sparsom vegetasjon og skogområder.

Arten er imidlertid aktiv i alt fra ørkenområder til tundra, og fra havnivået og langt opp i fjellene. Det er blant annet kjent at arten ofte finnes i mer enn 2 000 moh i Alpene og Pyreneene, og den er av og til observert i høyder over 5 500 moh i Himalaya, noe som gjerne samsvarer med snølinja om sommeren. Ved ett tilfelle er kongeørn observert i en høyde av 6 020 moh i Himalaya.

Arten krever rolige plasser for å hekke, som klipper og store trær med fjern og uforstyrret beliggenhet.

Kjelde: Wikipedia

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *