Høglandsfe i Bakka

Høglandsfe i Bakka.

Highland cattle eller skotsk høylandsfe (skotsk-gælisk: Bò Ghàidhealach; skotsk: Heilan coo) er en tamferase fra Skottland. Rasen ales opp som kjøttfe, og er kjennetegnet av lange horn og lang, bølgete pels. Fargen kan være svart, brindle, rød, gul eller blakk.

Rasen ble utviklet på det skotske høylandet og Hebridene. Det har vært registrert stambok (engelsk: Herdsbook) siden 1885, men registrerte avlstavler går tilbake til 1700-tallet. (Avlsdyr har i løpet av 1900-tallet blitt eksportert til store deler av verden, særlig Australia og Nord-Amerika.

Høylandsfe er en hardfør rase, tilpasset de barske forholdene nordvest i Skottland med vill natur og mye vind og regn. De eter planter som mange andre kvegraser unngår. Kjøttet er noe magrere enn hos andre kvegraser, ettersom Highland cattle får mesteparten av isolasjonen den trenger mot kulde fra den tykke pelsen, og ikke trenger å bygge opp så mye underhudsfett. Pelsen gjør den også godt tilpasningsdyktig til nordlige klimaforhold. Oksene kan veie opp til 800 kg og kuene opp til 500 kg. Deres melk har generelt meget høyt melkefett, og deres kjøtt er ansett av høy kvalitet, blant annet ved at det har lavt med kolesterol.

Arten ble utviklet på det skotske høylandet og de vestlige øyene Ytre Hebridene fra to arter nå utdødde krøtterraser, det ene opprinnelig svart og den andre rødhåret.[4] Dette opprinnelige kveget hadde blitt fraktet med til De britiske øyer av neolittiske innvandrerne (bondesteinalderen).[5] Den moderne arten har historie om kan spores tilbake til minst 500-tallet e.Kr., men de første skriftlige sporene er datert til 1100-tallet.[6] Selv om det har eksistert flere pelsfarger siden slutten av 1800-tallet, er de fleste forårsaket av allel (genvariant) i MC1R-genet (E locus) og PMEL- eller SILV- genet (D locus).[7] Siden tidlig på 1900-tallet har avlsdyr blitt eksportert til andre deler av verden, særlig Australia og Nord-Amerika. De første dyrene kom til Norge i 1995 og det er i dag registrert rundt 2000 dyr av denne rasen i Norge.

Det var to adskilte typer høylandskrøtter som først ble beskrevet i 1885 i Herdsbook (registrering av høylandskrøtter). Den ene var West Highland, eller Kyloe, som hadde opprinnelse fra de ytre øyene med tøffere forhold. Disse krøtterne tenderte til å ha svart pels mer ofte, og var smalere med lengre hår grunnet deres krevende miljø. Den andre typen var fra innlandet og tenderte til å være større ettersom deres for ga mer næring. Disse hadde en rekke fargesjatteringer, men oftest gråbrunt eller rødt. Imidlertid har disse artene blitt kryssavlet i en slik grad at det finnes ikke lenger noen adskilt forskjell i den moderne skotske krøttertypen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *