Grønnspett 14.03.20

Grønnspett (Picus viridis) i Skulestadmo

Grønnspetten, Picus viridis, er en art i spettefamilien. En vakker og fargerik, stor spettefugl med grønn rygg, gult parti ved stjertbasis, og rød isse. Den er veldig lik gråspetten, men grønnspetten har en stor, svart trekantet flekk rundt øyet. Den er også kjent som løvspett og gulspett.

Den hakker ut reirhull i løvtre, legger 5–8 hvite egg som ruges av begge foreldrene i 14 til 18 døgn. Ungene forlater reiret etter 15 til 28 døgn, og følger foreldrene i 3–7 uker etter det.

Grønnspetten er blant de mest tallrike spettene i Sør-Norge, så vel som ellers i Europa. Den er vanligst i løv- og blandingsskog nær kulturlandskap. Den finnes også østover mot Lilleasia og Iran, og i Nordvest-Afrika. 

Med sin lengde på 30–36 cm og vekt på 180–250 g er grønnspetten vår nest største spettefugl, bare svartspetten er større. Grønnspetten er relativt sky og årvåken, men sees ofte nær bebyggelse høst og vinter.

Grønnspetten finner mye av maten på bakken og er spesialist på å plyndre maurtuer av rød skogsmaur, noe 5–10 cm vide og 10–60 cm dype hull i tuene vitner om. Her tas voksne maur, egg og pupper. Den lange og klebrige tunga, som kan stikkes 10 cm utenom nebbspissen, er et godt fangstredskap. Det er beregnet av en grønnspett trenger rundt 2 000 maur om dagen. Vinters tid har spetten få problemer med å komme seg gjennom et snølag oppunder 1 m for å nå ned til maurtua. Slike tuer blir gjerne benyttet gang på gang i ukevis.

Den spiser også andre insekter, spesielt trelevende biller. Av og til tar den også snegler, veps og bier, og en sjelden gang bær, nålefrø og frukt som epler, pærer og kirsebær.

Når spetten føler seg truet av en predator, prøver den å gjemme seg eller den stivner på trestammen med hodet vendt rett opp. Slik kan den holde seg i ro i opp til 20 minutter.

Kilde: SNL

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *