Views: 17
20.07.2015
Helgelandssteinen – Informasjonsplakat – Sjur Helgeland (1858-1924) og Lars Skjervheim (1915-2003) (Myrkdalen) (Informasjon) (Juli 2015)
|
FOLKEMUSIKK
har lang og sterk tradisjon i Vossebygdene, både song og instrumental musikk. Særleg slåttemusikken på hardingfela
har sterke tradisjonar. Her i Myrkdalen vart Helgelandssteinen reist i 1958 ved 100 års minnet til Sjur Helgeland.
FOLKMUSIC
Folkmusic has long and strong traditions in Voss, both vocal and instrumental music, and in particular Hardanger fiddle kines.
On the 100th anniversary of Sjur Helgeland in 1958, a monument was raised in Myrkdalen.
|
|
Kven lærde deg spela so ofseleg,
so utifraa saart og grøteleg,
so storslege vilt,
so mjukt ogso mildt,
at gripen ein vert av å høyra deg?
Det lærde eg av mine heimbygdar fjell,
av vatn, som bratt yve stupe fell,
av huldri, som gret i den seine kveld,
av kjenslorne i min eigen barm.
Utdrag frå diktet «Han Sjur og steinen» av Knut Bjørgaas
|
|
Sjur Helgeland (1858-1924)
|
Lars Skjervheim (1915-2003)
|
Spelemann og tonediktar
Budde på garden Helgeland I Myrkdalen. Han var ein av dei mest kjende spelemenn i si tid. Hadde tradisjonar i felespel frå far sin Lars Helgeland (1823-1907), som hadde spelet frå spelemennene Anders 0. Hirth «Gamlehagen» (1771-1844), Nils Mørkve «Bygdatråen» (1781-1857) og Nils Rekve (1777-1846). Han utveksla mykje spel med Ola Mosafinn (1828-1912), og med kjende spelemenn frå Sogn, Valdres og Telemark. Han var god ven med Edvard Grieg (1843-1907) som sette musikken til Sjur høgt. Sjur Helgeland bygde ut og forma slåttane frå dei eldre spelemennene. Som tonediktar var han mest kjend for «Dei tre budeiene på Vikafjell», «Sivlefossen» og «Heimlengt».
Han var ein vidkjend konsertspelemann, og var mykje nytta som spelemann til brudlaup og fest. Speltradisjonen etter Sjur vart særleg direkte vidareførd av Sigurd Borge (1889-1953) og Nils Borge (1892-
1970), og vidare til Lars Skjervheim.
Sjur Helgeland – fiddler and composer
He lived on the Helgeland farm in Myrkdalen, and he was one of the most well-known fiddlers in his time. Traditions were passed on to him by his father, Lars Helgeland (1823-1907), who had learned from Anders 0. Hirth «Gamlehagen» (1771-1844). Nils Mørkve «Bygdatråen» (1781-1857). and Nils Rekve (1777-1846). He
exchanged tunes with Ola Mosafinn (1828-1912) and with well known fiddlers from Sogn, Valdres, and Telemark. He was a friend of Edvard Grieg (1843-1907), who had high regards for Sjur’s music. Sjur Helgeland developed: and gave his own form to. the tunes from the earlier fiddlers. His best known compositions are «The Three Milkmaids on Vik Mountain», «Sivle Falls», and «Longing for Home».
Sjur Helgeland was a widely known fiddler, playing concerts as well as playing in weddings and festive events. Traditions from Sjur were particularly passed on by Sigurd Borge (1889-1953) and Nils Borge (1892-1970), and continued through Lars Skjervheim. |
Spelemann og tonediktar
Fødd på garden Skjervheim i Myrkdalen. Han førde speltradisjonen vidare etter Sjur Helgeland. Landskjend
spelemann på konsertar og kappleikar, og mykje nytta spelemann til brudlaup og festsamver. Han var stor formidlar og læremeistar, skapte sin eigen spelstil og førde slåttetradlsjonen vidare til mange unge spelemenn rundt i landet.
Lars Skjervheim komponerte over 300 slåttar, både lydarslåttar og danseslåtter. Dei mest kjende er «Farnesbrura», «Olsokdagen» og «Von».
Lars Skjervheim – fiddler and composer
Born on the Skjervheim farm in Myrkdalen, he was the one who continued to pass on Sjur Helgeland’s music traditions. He became a nationally known fiddler, playing in concerts and competitions, and for weddings and festivities. He was an expressive fiddler and inspiring music-teacher, he developed his own style, and he passed on folktune traditions to many young fiddlers around the country.
Lars Skjervheim composed more than 300 folktunes, both for listening and dancing. The most well-known are «The Farnes Bride», «Olsok Day» (St. Olav’s Day), and «Hope».
|
|