foto115075.jpg

23.09.2020

Togstav – Gjenstander i Rastalida kvilebrakke (Bergensbanen Rastalii Rastalidi Togstaver) (September 2020) (Informasjon)

1.5.1907 ble stillverk I på Kristiania ø og stillverk III på Loengen tatt i bruk, stillverk rIl for Smålensbanens tog. Sammen
med det tidligere byggete stillverk Il hadde disse blokkforbindelse med stillverk I som kommandopost. Uaktet Loengen senere ble

selvstendig togmeldingsstasjon, var denne blokkforbindelse å betrakte som staSjonSblokk. Togmeldinger mellom Kristiania ø og Bekkelaget
ble fortsatt ekspedert på signaltelegraf. I 1910 fikk Bekkelaget b1okkforbindelse med stillverk III i henhold til Styrelsens
instruks XVIII gjeldende fra 15.11.1910. Instruksen sier at ffblokapparatet træder for avgangsmeldingens vedkommende 
istedetfor den mellom Bækkelaget og stilverk I benyttede signaltelegraftt.

Dette var da den første egentlige linjeblokk i vårt land. Et slags linjeblokksystem var dog allerede tatt i bruk fra 1.2.1902 mellom
Grefsen og Kjelsås stasjoner i henhold til St.sirkulære 809 (24.1.1902). Det var satt opp blokkapparater – de såkalte
«Tyers» togsignalapparater – på de 2 stasjoner.

Hvert tog som skulle kjøres på strekningen mellom de 2 stasjoner, måtte på forhånd utleveres en «togbillettft» Av de 2
apparater kunne der kun uttas en togbillett ad gangen.

Togbilletten ble levert til lokomotivføreren. Apparatene sto i forbindelse med signaltelegrafen på de to stasjoner, og togmeldinger ble som
vanlig ekspedert på denne. Ved et tilleggssirkulære nr. 813 bestemtes at togbillett og melding ved hjelp av Tyers togsignalapparater
skulle tre istedenfor de alminnelige meldinger på signaltelegrafen.

I dette system inngikk ikke faste signaler og systemet kan derfor ikke henregnes til de egentlige linjeblokksystemer. De t er et slags «togstav» system.
Hermed menes et system hvorved vedkommende togbetjening får et håndgripelig tegn i form av en gjenstand («stav») som bevis for at det tog de betjener,
er det eneste som for tilfellet har rett til å disponere en bestemt strekning. Vi har allerede nevnt et tilfelle hvor bruk av togstav ble innført,
nemlig for kjøring over svingbroene i Drammen 74 (se side 40).

Det er nå også anledning til å bruke togstav ved arbeider på linjen på NSB og nærmere bestemmelser for slik bruk er fastsatt i
sikkerhetssirkulære 242 (25.11.1948).

Også privatbanene har brukt togstavsystem. Det brukes således ordinært på Gråkalbanen og ekstraordinært på f.eks. Holmenkolbanen
(nemlig ved enkeltsporet drift på dobbeltsporet strekning).


Trykk nr. 373.2

Tjenesteskrifter utgitt av Nores Statsbaner
Hovedstyret
Forskrifter for vedlikehold og annent arbeid ved linjen.

Utførelse av vedlikehold og annent arbeid
som kan hindre toggangen.


  1. C. Særlige bestemmelser for bruk av «togetava ved arbeid på linjen.

    1. Ved større arbeider kan det ofte være gunstig å anvende d. s. k. togstavsystem.

    2. En togstav er et bevismiddel og skal tjene som et håndgripelig bevis på en gitt tillatelse.
    Togstaven består av en ca. 30 cm lang sylindrisk stav (av tre) med en diameter på 2,5-3 em. Den skal være rødmalt og bør være forsynt med nummer, som skjæres inn eller males på. Den bør være utstyrt med en rem eller snor til opphenging.

    3. Ved bruk av togstav gjelder uavkortet alle alminnelige bestemmelser i Tr. og i nærværende instruks og likeså, de spesielle bestemmelser for sprengningearbeid som er anført foran. Bruk av togstav er således å betrakte som en ekstra sikkerhetsforanstaltning for å oppheve enhver tvil om hvorvidt tillatelse til arbeidets utførelse foreligger eller ikke.

    4. Distriktsjefen bestemmer om togstav skal brukes.

    5. Når det er bestemt at togstav skal brukes, kan arbeidet først settes i gang når vedkommende arbeidsformann har fått utlevert togstaven av den ansvarshavende linjetjenestemann, og arbeidet kan pågå så lenge togstaven er i arbeidsformannens besittelse.

    Når arbeidet må avbrytes, skal den ansvarshavende sørge for å få togstaven levert tilbake. Ved denne tilbakelevering må alt arbeid som kan være til hinder for toggangen, være opphørt. Først etter at den ansvarshavende har fått togstaven tilbake fra arbeidsformannen, kan de oppsatte stoppsignaler for lagene fjernes.
    Så lenge arbeidsformannen ikke er i besittelse av togstaven, må det ikke utføres arbeid som kan være til hinder for tog gangen.

    6. Utlevering og tilbakelevering av togstav må skje ved personlig overlevering mellom den ansvarshavende linjetjenestemann og arbeidsformannen. Under spesielle forhold kan distriktsjefen gjøre unntak fra denne regel.

    7. Utføres arbeidet på strekningen av flere arbeidslag under tilsyn av rn ansvarshavende linjetjenestemann, må det i tilfelle anvendte en togstav for hvert lag. Togstavene skal i dette tilfelle ha bestemt nummer for hvert lag, men for øvrig skal en gå fram etter de samme regler som angitt i denne instruks.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.